Flodhesten i dagligstuen
Temaet i Lønnetreet og temaet i denne billedserien er sammenfallende. De dreier begge seg om oppvekst i en dysfunksjonell omgivelse. Jeg kom over en bok av Tommy Hellsten som het Flodhesten i dagligstuen. Jeg laget denne serien, inspirert av boken hans med samme navn. Den traff meg voldsomt. Jeg er også fotograf, og er vant til å se historier i bilder. Disse bildene kom til meg som en strøm.
Flodhesten i dagligstuen
Dette er hovedbildet i serien. Når et barn vokser opp i en dysfunksjonell omgivelse, er det som å ha en flodhest i dagligstuen, og at dens eksistens på ingen måte må snakkes om. Alle vet om den, på grunn av dens størrelse og for frykten den skaper.
Barnet i deg
Hva er et barn? Hva er en barndom? Det barnet du engang var, er det borte vekk, og erstattet med den voksne personen du er i dag? Barnet er i deg ennå, ikke en biologisk skikkelse, mer som en egenskap, en sårbar karakter som eksisterer i hjertet ditt.
Det usynlige barnet
I en dårlig fungerende familie blir ikke barnet sett, flodhesten tar all plassen. Den skaper frykt. Ingen ser barnets frykt.
Det frosne barnet
Med en flodhest i rommet er det ikke plass for barnets frykt, sorg eller sinne. Barnet blir frossent.
Det skremmende barnet.
Barnet er rent, uskyldig og sårbart. Som en voksen kan vi være redd for å ødelegge denne uskylden, redd for ikke å forstå barnet. Vi kan føler oss hjelpeløse. Det er skremmende.
Barnet i speilet
Som barn er vi avhengig av andre mennesker og vi lærer å se oss selv gjennom dem. Det speilet som er satt opp foran barnet er som regel foreldrene. Hvis foreldrene ser og aksepterer følelser og emosjoner, vil barnet gjenkjenne og akseptere de samme følelsene og emosjonene. Foreldre kan kun sette fram for et barn de følelsene og emosjonene de gjenkjenner og forstår i dem selv.
