Jeg har i denne boka hentet fram historier fra min egen barndom- og ungdomstid. Skrevet det ned slik jeg tror jeg husker det, og av og til latt hukommelsen få leve sitt eget liv.

Det har vært både godt og vondt. Jeg ville ha minnene ned på papiret, ut av systemet, ut i verden. Boka handler om Anni fra hun er 5 år til hun som ung voksen reiser til Frankrike.

Hun lever med en syk mor og en taus far. Ingen forteller Anni hva som feiler mor. Hun er ofte syk og forsvinner. Anni vil ikke at noen skal bli borte

og såre henne.

Hun søker trøst ved lønnetreet, når løvet faller ned og danner et beskyttende teppe rundt henne.

Det har tatt meg over tre år å skrive denne romanen. Jeg måtte fordøye og bearbeide underveis, og holdt på å gi opp hele skriveprosjektet. En sterk trang og lyst og tro på at jeg skulle klare det, dro meg videre.

Det gode er at i skriveprosessen har jeg blitt kjent med min egen styrke. Selv om ting var vanskelige, klarte jeg å finne løsninger.

Det har gitt meg ny innsikt i mitt eget liv. Det har krevd mye mot, mye trass, noen tårer, noen gleder.

Det har vært en prosess hvor jeg har kommet ut som en bedre versjon av meg selv.

Det er for det voksne barnet av alkoholikere jeg har tenkt på når jeg har skrevet denne boka.

Det jeg håper er at andre som kanskje kjenner seg igjen i dette også vil ha glede av å lese boka.